Med danseensemblet Frikar har koreografen, danseren og den kunstneriske lederen Hallgrim Hansegård (født 1980) løsrevet folkedansen fra tradisjonens stramme korsett. Med uhørt kraft og oppfinnsomhet har han fornyet feltet som i generasjoner har vært preget av strenge museumsvoktere. Han har tilført dansen akrobatikk, svimlende naturscenografi, elementer av urban breakdance og store doser tidløs mytologi og mystikk. Forestillingene spilles ofte utendørs i landskap som er så ville og vakre at de stjeler pusten fra en.

EUROVISJONENS HALLINGKAST

Hansegård var tidlig en lovende hardingfelespiller, med solid jording i den rike folkekulturen i Valdres. Han har studert film og digital animasjon, både i Firenze og Kabelvåg. Et internasjonalt gjennombrudd kom med filmanimasjon, koreografi og dans til forestillingen Tarantrance, vist under Venezia-biennalen i 2003. Det visuelle blikket og den filmatiske forståelsen er godt foredlet. Han har laget flere animasjons- og dokumentarfilmer.

I 2000 ble enkeltmannsforetaket Frikar H. Hansegård stiftet. Så, i 2006, ble dansekompaniet Frikar synlig første gang. Forestillingen Laus var en sprek utforskning av manndoms­kraften i folkedansen, og åpnet med en animert figur som hentet fra urgamle helleristninger, med en erigert penis i et betydelig format. Forestillingen ble vist både i Ål og i Oslo. Etter det har verden for alvor åpnet seg for ham. Hansegård har så langt fått fremført sine verk i mer enn tredve land. I denne korte artikkelen kan bare en del av hans kunstneriske produksjon til nå bli omtalt.

Hallgrim Hansegård har som danser og koreograf bidratt på mange og til dels overraskende arenaer. Han var modell for danse­bevegelsene i spillet Age of Conan, laget av det norske spillutviklingsselskapet Funcom, som ble lanser i 2008. Såkalt motion capture ble tatt i bruk for å overføre Hansegårds bevegelses­mønstre til data-animasjon. Det samme året gjorde Frikars finaledeltagelse i Norske talenter på TV2 dansekompaniet til nasjonale yndlinger.

Alexander Rybak vant Eurovision Song Contest i Moskva i 2009 med den uforglemmelige låten «Fairytale». På scenen hadde han med seg tre dansere fra Frikar, ledet av Hansegård. De to andre var Sigbjørn Rua og Torkjell Børsheim. Fairytale ble en enorm suksess, der Frikar-danserne bidro til en suggererende forestilling med halsbrekkende kast på scenen. Hanse­gård fikk da også koreografiprisen i Moskva. Rybak, Hansegård, flere dansere og musikere dro på turné der «Fairytale» og annen musikk ble knyttet sammen med en dansekonsert. Ukraina, Belarus, Russland, Georgia, Aserbajdsjan, Finland, Sverige, Norge, Tyskland, Frankrike og Sveits var stoppesteder for dette triumftoget som fikk mer enn 300 000 tilskuere.

Året etter var Hansegård hovedartist under Festspillene i Bergen. Spillende på sine instrumenter av is, presenterte Hansegård den dystopiske soloforestillingen Jamsíis, koreografert av Sølvi Edvardsen og med musikk av Terje Isungset. Den åpnet med at han danset med et stort melkespann – en ikke tilfeldig rekvisitt han har brukt i flere forestillinger – tredd ned over hodet.

Midt under den diplomatiske krisen mellom Kina og Norge i 2012 kom fire kungfu-munker fra Dragetempelet i Wudang-fjellene i Kina til Norge. Sammen med Frikar laget de forestillingen 8, som også ble en særdeles vellykket film. Marcus Paus komponerte musikken. I 2013 ble Hansegård premiert med sølvprisen i kringkastingskonkurransen Prix Italia for denne filmen, i klassen «performing arts». Konkurrentene var noen av samtidens ledende koreografer.

I Nidarosdomen danset Hansegård og Sathieshnaa Sivamohan fra Frikar i operaen Dronningoffer (2021), med musikk av Bertil Palmar Johansen og tekst av Tale Næss. Hansegård hadde regi og koreografi. Forestillingen ble også vist på NRK.

JUVET, FOSSEN, DRØMMENE

Det finnes få, om noen, dansekompanier som kan sammenlignes med Frikar og deres forankringspunkter i lokale, eldgamle folkedanstradisjoner, globale og urbane danseformer, og nysirkus. Cirque du Soleil gjør også spektakulære nysirkus-forestillinger, og har vokst fra noen flammeslukende karer på stylter i Canada i 1979 til dagens underholdningsimperium med mer enn 4 000 ansatte. Men de holder seg under tak, innendørs. Frikar bruker ofte den frie naturen som stedsspesifikk arena. Frikar i fossen har lenge vært overskrift på plakatene. Vandreforestillingene kan vare i flere timer. Frikar har laget blant annet TidarÅ, Gandr og Draumefangaren. Etter hvert ble fossefallet i Åbjørajuvet i Valdres en foretrukket hjemmearena. Men også steinbruddet i Fjæreheia og kraftdemninger har vært blant de utendørs spilleplassene. Fossegrimen var en slik forestilling, der Gunhild Sundli fra Gåte og Georg Buljo stod for musikken, fremført live.

Avisen Valdres, som gjennom årene naturlig nok har fulgt Frikar tett, har ment at det de fremviser, grenser til galskap. For tyngdekraften ser ut til å ha blitt tryllet bort. Akrobatikken i, på og over vannet har vært spektakulær. Akrobatikk med bruk av lange tøyremser og installasjonskunst har utvidet den kunstneriske verktøykassen. En av danserne «gikk» på vannet, og hang bare fast etter håret. Som et tydelig maskulint forbilde har Hansegård bidratt til å øke interessen for dans, også blant de unge guttene i Valdres. På YouTube har han lagt ut en instruksjonsvideo der han forklarer hvordan han gjør det såkalte Myretrillkastet, med røtter i en hallingdansers triks på 1800-tallet.

Bak forestillingen Yr står Hallgrim Hansegård og ektemaken Ragnhild Hemsing. Musikken og dansen inkluderer alt fra tradisjonell halling, hardingfele brukt til moderne dans og ferske koreografier til Bach. Ragnhild Hemsing er en fremragende fiolinist og hardingfelespiller. Hun har holdt mange konserter, også med søsteren Eldbjørg, vært festspillmusiker i Bergen, gitt ut en rekke plater, og har spilt med orkestre og dirigenter i det mest kresne sjiktet.

SKAUTETS KULTURHISTORIE

Hallgrim Hansegård ville utforske det som mange betraktet som kulturelle ytterpunkter: halling og hijab. For var det virkelig slik at det ene representerte det urnorske, mens det andre var fremmed, uønsket og provoserende? Under overskriften «Den rotnorske hijaben» skrev han i Klassekampen: «I debatten rundt hijab har eg sett argument som at hijaben går imot norske, kristne verdiar. Men er det verkeleg slik? Eller kan vi seia at hijaben heng betre saman med norske, kristne verdiar enn hallingdansen? Hallingdansen min vart til dømes erklært uynskt av det lokale menigheitsrådet i 2018 for ‘usømmeleg kroppsføring’. [...] Utpå 1900-talet gjekk kvinner som fødte utanom ekteskap med ‘kueskaut’ så dei var lette å kjenne att. Mor mi gjekk også med skaut heilt til ho vart ferdig utdanna på 1970-talet, og i bygda mi er det framleis eldre som går med skaut på butikken. Fleire bunadsekspertar eg har prata med, fortel at Bibelen er den viktigaste årsaka til den strenge skautbruken i Norge.» Hansegård undret seg på om friheten lå «i halling eller i hijab, eller i begge delar?» Skaut ble i 2020 vist i Bærum Kulturhus, senere også i Den Norske Opera & Ballett. Det var bare kvinnelige aktører på scenen. Ingen fasitsvar ble presentert. Publikum ble utfordret til å gjøre sine egne funderinger.

Hansegård og dansere fra talentutviklingsprogrammet Frikar X laget musikkvideoen til Wardunas Andvevarljod (2021). I norrøn mytologi er det nornene, skjebnegudinnene, som spinner og klipper opp menneskenes livstråder. Den over ti minutter lange låten avslutter albumet Kvitravn. Wardruna bruker urgamle nordiske instrumenter og lager sanger som kunne vært skrevet av Snorre og andre skaldekvad-snekrere. De mannlige danserne gjorde opptakene i bar overkropp på en av årets kaldeste dager i Åbjøra­juvet – det var mellom 20 og 30 minusgrader. Et bål ble fyrt opp under isfossen. Ilden, isen, danserne og musikken skapte magiske filmbilder i et goldt vinterlandskap som kanskje kunne lede tankene til klimakrisen.

I 2024 ble Brudeferd i Hardanger satt opp på Nasjonalmuseet i et samarbeid med Den Norske Opera & Ballett. Og fra dansekompaniet Frikar deltok Hansegård og Marnie Fiebig fra Frikar X. Utgangspunktet var ballettforestillingen laget til Adolph Tidemand og Hans Gudes ikoniske og nasjonalfeirende maleri Brudeferd i Hardanger fra 1848. Den danske koreografen August Bournonville skapte på 1800-tallet en massiv suksess med sin forestilling. Koreograf-veteranen Dinna Bjørn gjenskapte deler av den opprinnelige balletten, og koreograf Melissa Hough nytolket en annen del.

Hallgrim Hansegård har hatt stor suksess som hallingdanser, der styrke, presisjon, smidighet og en viss porsjon fryktløshet belønnes. Han er en av de mestvinnende hallingdansere gjennom tidene. Halling er en akrobatisk solodans for menn (men kan også være en pardans), og blir alternativt kalt lausdans, der en hatt på stokk til slutt skal sparkes ned i et rundkast. Han har vunnet fire norgesmesterskap og mottok i 2015 kongepokalen under Landskappleiken; den deles ut bare hvert åttende år.

Hansegård plasserer Valdres som midtpunkt i sitt kunstneriske univers, med aller største selvfølgelighet. Men også internasjonale impulser og erfaringer har i høy grad bidratt til et særdeles egenartet kunstnerisk uttrykk. Kunst og kultur har alltid hatt en iboende trang til å vandre. Hansegård plukket tidlig opp vandrestaven. Og gjorde noen saltomortaler.