Kunstens veivisere
Nettstedet "Kunstens veivisere" omhandler vinnerne av Anders Jahres Kulturpris gjennom årene, mennesker som har bidratt til vårt samfunns utvikling, hver på sin måte. Anders Jahres Kulturpris skal være en æresbelønning for fremragende innsats fortrinnsvis for norsk kulturliv.
Om nettstedet
Innholdet på dette nettstedet er hentet fra bøkene om Kunstens veivisere, utgitt i samarbeid med Forlaget Press. Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).
Forord (2025-utgivelsen)
Jon Gunnar Pedersen
Styreleder i Anders Jahres Humanitære Stiftelse (2022-)
Skipsreder Anders Jahre var næringslivsleder, industribygger og inspirator. En mann som ikke var redd for å bli sett, og som ønsket å bygge noe mer enn verdier for bare sine aksjonærer og seg selv.
Hans virke ble derfor preget ikke bare av forretningsmessig kreativitet og pågangsmot, men av en omfattende gavmildhet overfor samfunnet rundt ham. I tillegg til direktegaver, som bidraget til rådhus og kulturhus i Sandefjord, står Anders Jahres fond til vitenskapens fremme sentralt.
I 1966 opprettet han Anders Jahres Humanitære Stiftelse, og fra 1990 har stiftelsen delt ut Anders Jahres Kulturpris. Det var Bjørn Bettum, som forretningsfører og styreleder i stiftelsen fra 1980 til 2002, som tok initiativet til prisen. Lars Roar Langslet, som også var styremedlem i stiftelsen, ledet arbeidet med å etablere prisen og var prisutvalgets leder frem til 2006.
Formålet for en slik æresbelønning er å stimulere til utviklingen av norske kulturelle uttrykk, med vekt på det som er nyskapende og av konsistent høy kvalitet. Vinnerne av Anders Jahres Kulturpris er mennesker som har satt varige spor etter seg i norsk kulturliv – både før og etter at de mottok prisen. De er en bred samling kunstnere som har skapt noe enestående, utøvere som har gitt oss uforglemmelige opplevelser, og igangsettere som har muliggjort noe vi som fellesskap er blitt rikere av.
De som mottar prisen, utpekes av et prisutvalg på fem medlemmer oppnevnt av styret i Anders Jahres Humanitære Stiftelse. Denne boken handler om prismottagerne fra 2013 til og med 2024. I denne perioden har prisutvalget hatt disse medlemmene: Bentein Baardson (2001–), Åse Kleveland (2006–2024), Kjetil Trædal Thorsen (2009–2017), Svein Olav Hoff (2009–), Svein Aaser (2012–2021), Helene Uri (2018–) og Jon Gunnar Pedersen (2022–).
Anders Jahres Humanitære Stiftelse vil rette en særskilt takk til Åse Kleveland, som gjennom en årrekke ledet prisutvalget og var medlem av stiftelsens styre. Under hennes ledelse la utvalget spesielt vekt på å løfte frem uttrykk som ikke tidligere var påskjønnet med Anders Jahres Kulturpris, for eksempel film, folkemusikk og dans. Mange prisvinnere i hennes periode utmerker seg også ved avgjørende innsats for å formidle kunsten til et nytt og større publikum, også ut over landets grenser.
I forordet til boken om prisvinnere fra perioden 1990–2012 skrev Åse Kleveland at nyskapingen Anders Jahres Kulturpris var en naturlig videreutvikling av Anders Jahres Humanitære Stiftelse, i tråd med den sosial- og kulturpolitiske utviklingen generelt:
«Kunst og kultur ble anerkjent som viktige bestanddeler i det nasjonale velferdsbygget med kulturmelding, kunstpolitikk og starten på en møysommelig oppbygging av den landsomfattende kulturelle infrastrukturen. På slutten av 70-tallet tok Anders Jahre selv initiativ til å videreutvikle stiftelsens virksomhet til å omfatte tiltak av generell kulturell art, og i 1978 ble vedtektene tilpasset den utvidede virksomheten. Dermed ble stiftelsen en viktig bidragsyter til mange av tidens nye initiativ på kulturområdet.»
Ett premiss har vært urokkelig: Prisen måtte være stor og raus, helt i Anders Jahres ånd. Beløpet som utdeles, er da også økt fra 400 000 kroner i 1990 til 1,5 millioner kroner i 2024. Stiftelsens årlige utdelinger til øvrige formål er likevel fortsatt større og synliggjør at kulturen er en del – og en viktig del – av en samfunnsvev av samarbeid, frivillighet og humanitær omsorg for hverandre.
Symbolet på kulturprisen er en bronsestatuett laget av Nils Aas, en av de to første som fikk prisen. Åse Kleveland beskrev den som «definitivt den mest originale og poetiske statuetten i vår nasjonale prisflora. Et enkelt greip, godt plantet i jorden, pekende triumferende rett til himmels. Opp av jorden titter blomster som folder ut sine kronblader mot lyset. Dette er kunstnerens fortolkning av hva kultur handler om, nemlig å dyrke og foredle tanker, ideer og materialer. For å lykkes med det kreves hardt arbeid og en livslang innsats for å utvikle talent, håndverk og uttrykk. Det viktigste av alt er likevel å ha noe på hjertet. Gjennom sine uttrykk formidler kunstnerne inntrykk som gjør oss rikere, og i beste fall klokere og modigere.»
Verdiskaping er et bredt og mangesidig begrep. Forbindelsen mellom å skape et utkomme, samle et fellesskap og løfte oss ut av hverdagen synliggjør fasettene i det samvirket vi alle er en del av.
Anders Jahres Humanitære Stiftelse er takknemlig overfor de kunstnerne som vi har fått hedre med vår pris, fordi de har gitt oss alle langt mer enn vi har kunnet gi dem.
Forord (2012-utgivelsen)
Svein Aaser
Styreleder i Anders Jahres Humanitære Stiftelse (2011-2021)
Anders Jahre var en av sin tids største og viktigste skipsredere. Han var en beundret, men også kontroversiell næringslivsleder. Jahre hadde bredde i sitt syn på å skape verdier for aksjonærer, samfunn og fremtid, noe han også viste gjennom sin store gavmildhet.
Han opprettet Anders Jahres Humanitære Stiftelse i 1966, og stiftelsen ønsker å bidra til å gjøre livet lettere for mennesker som arbeider i forskjellige organisasjoner, med hovedvekt på Vestfold.
I 1990 ble Anders Jahres Kulturpris opprettet for å stimulere til norsk kulturs utvikling og gi honnør til enkeltmenneskers prestasjoner.
Stiftelsen har tre hovedoppgaver:
- Forvalte stiftelsens kapital (ca. 200 millioner kroner) med overskudd.
- Dele ut midler for å stimulere til fellesskap i dagliglivet, eksempelvis til organisasjoner og foreninger av forskjellig slag.
- Dele ut Norges største kulturpris.
Denne boken omhandler kulturprisvinnerne gjennom årene, mennesker som har bidratt til vårt samfunns utvikling, hver på sin måte.
Styret i Anders Jahres Humanitære Stiftelse er glad for å kunne presentere disse fremragende prisvinnerne i en bok.
God lesning!
Om kilder
2013-2024
Svein Olav Hoff har tatt utgangspunkt i taler han selv har holdt for prisvinnerne. Tekstene om Leonard Rickhard, Håkon Gullvåg og Nina Sundbye er bygget på forfatterens tidligere publisering om disses kunstnerskap.
Hugo Lauritz Jenssen har til denne boken hatt samtaler med noen av prisvinnerne, mens for andre har han brukt opplysninger og sitatbrokker fra egne, tidligere intervjuer (særlig i Dagens Næringsliv og D2). Dette vil noen steder uvegerlig kunne gi en viss tekstlikhet. Talene til prisvinnerne som er forfattet og fremført av Bentein Baardson, inngår også som sentralt kildemateriale.
Tekstene skrevet av Helene Uri er bygget på taler hun selv har holdt for prisvinnerne – med unntak av tekstene om Helge Jordal, Jon Michelet og Guri Hjeltnes, der hun har brukt talene til Bentein Baardson som sitt utgangspunkt.
1990-2012
Forfatteren har til noen av tekstene hentet sitater og beskrivelser fra egne portrettintervjuer i Dagens Næringsliv. Der forfatteren siterer fra en skriftlig kilde, er dette angitt i teksten. For faktiske opplysninger og hovedlinjer i den enkeltes biografi har Norsk Biografisk Leksikon (Kunnskapsforlaget, 1999–2005) og Wikipedia vært benyttet. Også taler til- og av mottagerne av Anders Jahres kulturpris har vært nyttige kilder.
Takk til:
Raul da Cunha, Galleri Riis, Stein Roar Fredriksen, Nina Fyhn, Nils Voje Johansen, Mona Levin, Marit Lyckander, Sven Ohrvik, Kjell Wernøe, Veslemøy Solberg, Paal-André Schwital og alle andre som har hjulpet til.
En takk til Svein Olav Hoff som har vært bindeledd mellom redaksjonskomiteen i Anders Jahres Humanitære Stiftelse og forlaget under arbeidet med bøkene.
Takk til følgende for utlån og tillatelse til å gjengi fotografier og verk. Der hvor ikke annet er oppgitt er fotografen rettighetshaver:
2013-2024
Cappelen Damm forlag, deeyah.com / fuuse / IMDB, Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Solistkor, Forlaget Oktober, Galleri Brandstrup / Per Maning, HL-senteret, Lillehammer kunstmuseum, margretholin.com, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Norsk Folkemuseum, Norsk Teknisk Museum, NTB, Stiftelsen Fargespill, Vest-Agder-museet, Wikipedia.
1990-2012
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Aschehoug forlags bildearkiv, Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret, Festspillene i Bergen, Galleri Riis, Henie Onstad Kunstsenter, Lillehammer Kunstmuseum, Maipo Film, Nasjonalbiblioteket (Billedsamlingen), Nasjonalbiblioteket (Filmarkivet), Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Nationaltheatret, Norsk jazzarkiv, NTB Scanpix, Peer Gynt as, Risør kammermusikkfest, Virgin Classics.
Opphavsrett til kunstverk:
© Opphavsrett til kunstverk Nils Aas - Håkon Bleken - Kristian Blystad - Ulla-Mari Brantenberg - Bård Breivik - Svein Bolling - Jan Groth - Jens Johannessen - Benny Motzfeldt - Tom Sandberg - Tone Vigeland - Jakob Weidemann - Frans Widerberg - Fin Serck-Hanssen / BONO - Billedkunst Opphavsrett i Norge, 2024
Kontakt
Anders Jahres Humanitære Stiftelse
Postboks 440 Sentrum
3201 Sandefjord
Epost: post@ajhs.no
Konsept og design: © Metro Branding 2025
Teknisk utvikling: Koderiet