Jon Michelets forfatterskap er ikke like endeløst som havet, men digert er det. Og forfatter­skapet fødes til havs, og det avsluttes med det store mesterverket hans, sjømannsserien En sjøens helt. På veien mellom begynnelsen og slutten er Michelet høyt og lavt og overalt, men forfatterskapet hans utspiller seg aldri i smult farvann. For smult ... et mindre passende adjektiv for denne virvelvind av en mann kan vel knapt tenkes.

TIL SJØS

Jon Michelet (1944–2018) trådte sine barnesko på Larkollen, et sted ikke så langt fra Moss, og forble knyttet til stedet i hele sitt liv. Faren, Johan Fredrik Michelet, var kunstmaler og en anerkjent kunstanmelder. Da Jon var syv år, flyttet familien til Ekely, kunstner­kolonien nordvest i Oslo, men kjærlig­heten til Larkollen gjorde at han som voksen flyttet tilbake til barndomshjemmet.

Unge Michelet ble tidlig politisk engasjert i Sosialistisk Gymnasiastlag, og han marsjerte sytten år gammel i demonstrasjonstog mot NATO. Det var hans første demonstrasjon, men det skulle bli atskillig flere.

Rett etter artium, som han gjorde unna på ett år, fikk Michelet hyre som dekksgutt. Det var sommeren 1962. De påfølgende årene fullførte han militærtjeneste og utdannet seg til styrmann på Oslo sjømannsskole. I 1968 mønstret han av for siste gang, men sjø og hav skulle bli et viktig tema i forfatterskapet. Her er fra åpningen av Tiger Bay (1979), en historisk sjømannsroman; det er ikke vanskelig å se at det er en som kjenner livet på sjøen, som skriver:

"Kvalmen har tak i ham. Han har spist abbor surret i sur fløte, drukket vin og øl, røykt en mengde sigarer. En virkelig levemann ville tålt det, men det er altfor mye for en ung kropp som bare er vant til saltkjøtt, beskøyter, tynn kaffe og tolv timers arbeidsdag. Mer enn ei månedshyre har han spent her på Felix denne lørdagskvelden. Alt han har igjen for det er denne kvalmen. [...] Han vil hive av seg pjekkerten. Det får ikke hjelpe at hvitskjorta han har under ikke rein og nystrøken, at vesten har noen umulige flekker. [...] Har han sørgerender under neglene? Åssen skal han unngå det når han har stått og lempa pitprops hele dagen?"

Tiger Bay peker fremover i forfatterskapet, mot seksbindsverket En sjøens helt, som kommer mer enn tredve år senere.

Som 22-åring var Michelet med i en dramatisk kollisjon mellom skipet han var annenstyrmann på, og en tysk båt. Det var tett tåke i Østersjøen, og det kunne gått mye verre. Begge skipene ble evakuert, og alle ble berget. Men inntrykk gjorde det, og det måtte ut. Slik beskriver Michelet det selv:

"Det øyeblikk da vi kolliderte … Det var et av de mest dramatiske og ulykkeligste øyeblikk i mitt liv. Umiddelbart etter at sjøforklaringen var avsluttet – det var en skjellsettende opplevelse – gikk jeg rett til en forretning og kjøpte meg en skrivemaskin. Så begynte jeg å skrive. Jeg skrev ned alt jeg husket fra forliset. Lyder, lukter, utsagn, rekkefølgen i hendelser. Historien solgte jeg til Vi Menn."

ET LIV SOM SKRIVENDE

Michelet sluttet som sjømann og startet på journalistikkutdanning, han fullfører det ettårige studiet på Norsk Journalistskole, og i 1969 kom den skjønnlitterære debuten: en novelle i det sagnomsuste Magasinet for Alle med Nils Johan Rud som redaktør.

Jon Michelet arbeider i flere avisredaksjoner. Etter hvert blir han fast spaltist i Klassekampen, senere blir han journalist samme sted. I et par år var han forlagssjef i det nyetablerte Oktober forlag; redaktør i Klassekampen var han også. Sent på 70-tallet sjølproletariserer Michelet seg og arbeider en periode som bryggesjauer. All erfaring og levd liv tar han med seg inn i bøkene han skriver.

Jon Michelet var en utrettelig og enestående energisk forfatter med et samfunnsengasjement som var helt grunnleggende for det han gjorde. Han var uredd og dønn oppriktig. Han provoserte, uroet og utfordret. Han ville endring, men han behersket også underholdningens edle kunst.

Kriminal- og spenningsromanene Den drukner ei som henges skal (1975), Mellom barken og veden (1975), Jernkorset (1976) og Orions belte (1977) er medrivende og politiske, de er lettleste og de handler om storpolitisk strid og klassekamp.

Flere av Michelets bøker er filmatisert og dramatisert for fjernsyn. Orions belte ble en gedigen suksess som film med Helge Jordal i en av hovedrollene – og med en annen Jahre-prisvinner, Sverre Anker Ousdal, i en av de andre.

Suksess oppnår han også med kriminal­romanene på 80-tallet med privatetterforskeren Thygesen i hovedrollen, som gjorde sin inntreden flere år tidligere, men som Michelet først nå lykkes i å blåse skikkelig liv i. Michelet fikk Riverton-prisen, utmerkelsen som tildeles årets beste norske kriminalroman, for Hvit som snø (1980) med Thygesen som en nedtrykt og desillusjonert (anti)helt. Han skrev en rekke kriminalromaner, men han vinner også Gyldendals romankonkurranse i 1982 med en roman i en helt annen sjanger: Terra Roxa. Det kan også nevnes at Michelet skrev fem bøker om fotball-VM sammen med Dag Solstad.

I 2001 gjorde Thygesen og Michelet comeback med Den frosne kvinnen, og Michelet ble den første til å vinne to Rivertonpriser.

MOT HAVET

De siste årene av Jon Michelets liv dreide forfatterskapet seg mot havet igjen. I 2007 kom både Havets velde og dokumentar­boken Den siste krigsseileren om Ingvald Wahl, og i 2010 En krigsseilers dagbok om Knut Nytun.

Og så krones Michelets forfatterskap med En sjøens helt. Den første boken, Skogsmatrosen,kom i 2012. Da var Michelet blitt alvorlig syk, men det skulle bli fem bind til: Skytteren (2013), Gullgutten (2014), Blodige strender (2015) og Brennende skip (2016). Det siste bindet, Krigerens hjemkomst, kom ut i 2018, ikke lenge etter at han døde. Han mente selv at disse bøkene var de viktigste og de beste han skrev. Antagelig hadde han rett i det.

Krigsseilernes innsats har vært oversett, og Michelet traff noe i folkesjelen med En sjøens helt. Hans maritime magnum opus klatret opp på bestselgerlistene og solgte i hundretusenvis. Romanserien er en kraftprestasjon, imponerende og uten sidestykke i norsk litteratur. Det ligger enormt med research bak bøkene. Og en brennende iver etter å fortelle, å få alle til å forstå, til ikke å glemme. Et helt folk har engasjert seg i den gripende historien om skogsmatrosen Halvor Skramstad fra Rena.

Romanverket er blitt et standardverk om norsk sjøfart i forkant av andre verdenskrig og gjennom krigsårene, skildret med en innlevelse og kunnskap som bare Jon Michelet behersker: Hans kulturelle, historiske og geografiske kunnskaper om sjølivet generelt og krigsseilerne spesielt, hans innsikt i hverdagen om bord, livet i havn og på verdenshav, samholdet, samspillet, samtalene, sjargongen, humoren – hjemlengsel, nærhetstrang, vennskap og faenskap; den store og gjennomgripende angsten for miner, bombing og torpedering … alt er vevet sammen til en uforlignelig historie om alle dem som satte livet inn for fedrelandet.

Det er mange som er glad for at Jon Miche­let kjøpte den skrivemaskinen den gangen, at han alltid hadde en ustyrlig trang til å mene, til å meddele, til å krangle – til å skrive. Krigsseilernes innsats er blitt en del av den nasjonale hukommelsen. Vi glemmer ikke skogsmatrosen nå. Og heller ikke han som skapte ham.

D/S «Hestmanden»

Anders Jahres Humanitære Stiftelse ønsket at det skulle bli en utvidet prisutdeling i anledning stiftelsens 50-års jubileum i 2016. Det ble valgt en tematisk fellesnevner, på tvers av kunstneriske uttrykk og formidlingsformer: havet, «det store bølgende hav». Stiftelsen ønsket å hedre og sette søkelys på de tusener av norske sjøfolk som representerer selve fundamentet for sjøfarts- og fangstnasjonen Norge. Tre enkeltpersoner har gjort en helt spesiell og fremragende innsats på dette felt: Helge Jordal, Jon Michelet og Guri Hjeltnes. De tre er forskjellige av karakter og lynne og ulike i uttrykk og formidlingsform, men samtidig så like i sitt uslitelige engasjement. Enkeltvis, og til sammen, har de tre gjort en enestående innsats.

I tillegg mottok museumsskipet Stiftelsen «Hestmanden» en kollektiv prosjektpris for sin innsats og dokumentasjon. D/S «Hestmanden», bygget i 1911, er i dag Norges eneste bevarte dampdrevne lasteskip fra Nortraskips flåte. Skipet er restaurert, ligger i Kristiansand og er Norsk krigsseilermuseum. Skipet rommer arkivet over norske krigsseilere og gjør en formidabel innsats som formidler av innsatsen til sjømenn og spesielt krigsseilerne.