Å bo er et fundamentalt aspekt ved den men­neske­lige eksistensen. Kari Nissen Brodtkorb (født 1942) betrakter arkitektur som selve moderkunsten. Hun og kontoret hennes har tegnet flere tusen boliger, kysten rundt. Brodtkorb har bidratt til mange transformasjoner når gammel industri flytter ut og nye byutviklings­prosjekter erobrer fjordkantene.

Blant andre store oppgaver har hennes kontor tegnet administrasjonsbygget for regionen Skåne på tomten til det gamle verftet Kockums i Malmö, som i sin tid også bygget norske skip. Her er bygget dekonstruert; en bit av huset er forskjøvet, og bruddflaten er markert med brunrød farge. Det intrikate prosjektet Centralhuset over jernbanelinjene i Göteborg hører også med i fortellingen om Brodtkorb og hennes arkitektur. Alt måtte bygges mens togene kom og gikk. En gammel, klassisk jernbanestasjon fikk tilført mange nye funksjoner med en varm, følsom modernitet og ble en verdig og travel ankomstportal til byen.

FETE TANKESTREKER

Brodtkorb har sin arkitektutdannelse fra NTH – der hun startet som den eneste kvinnen i sitt kull studenter – og Columbia University i New York. Da hun i 1965 ble uteksaminert fra NTH, var kvinnekamp og radikalitet en historie som ennå ikke var fullt ut gjennomlevd, ennå ikke skrevet ferdig. Men hun har alltid regnet seg som feminist. Hun har aldri tegnet bygg ut fra forventninger om hvordan «kvinnearkitektur» skulle være. Uttalelsen av den mannlige arkitekturprofessoren på NTH brente seg fast i henne. Han sa klart og tydelig at «arkitektur er så krevende at alle små piker i denne sal bør ta første tog hjem». Kari Nissen Brodtkorb løste aldri billett til det toget. Praksis som arkitekt skaffet hun seg etter hvert fra kontorene Harald Hille og Anker & Hølaas, samt fra Connecticut.

Fra 1985 drev hun sitt eget arkitektkontor. Det ble i 2018 videreført i kontoret MER Arkitektur. Estetisk bærekraft i en human arkitektur er fundamentet Brodtkorb har gitt videre. Hun har vært professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og hun satt i juryen som bestemte at Snøhetta vant konkurransen om Operaen i Bjørvika.

Brodtkorb er opptatt av håndens intuisjon og håndens undersøkende kraft. De bløteste blyantene, 6B, og grovt, gammeldags, finsk skissepapir har alltid avstedkommet en intens følelse av lykke i henne. «Fete tankestreker til å bli skitten av», sier hun selv i et intervju. En forståelse for nødvendigheten av den menneskelige størrelsen i arkitekturen dirrer som dyp grunntone gjennom arbeidene hennes.

Arkitekten Geoffrey Manning Bawa (1919–2003) fra Sri Lanka omtales gjerne som den førende kraften i bevegelsen tropisk modernisme. Geoffrey Bawa og andre post-koloniale pionerer som Charles Mark Correa i India tok i bruk modernismens vokabular med lokal byggeskikk og materialer. Å svare på stedets klimautfordringer stod sentralt, enten det var hete, regn, tørke eller voldsomme vinder. Da Brodtkorb tilfeldigvis bodde på et av de mange hotellene Bawa hadde tegnet, inntraff en slags øyeblikkelig forelskelse. Hun følte empatien i bygget og ble spontant og betingelsesløst en stor beundrer av Bawa og hans poetiske, ujålete tilnærming til de ulike oppgavene. Han regnes i dag som en av Asias mest innflytelsesrike arkitekter.

MESTERSTYKKER I VANNKANTEN

I likhet med Bawa har Brodtkorb også tegnet mange bygg med sterke relasjoner til vann. Det hører med at hun er en standhaftig isbader. Å bygge ved vann har blitt noe av en spesialitet. Lysaker Brygge, Strandpromenaden i Kristiansand og de to ytterste byggene på Sørenga i Oslo inngår alle i samtaler med fjordkanten.

Bygningen Stranden på Aker Brygge, med sin alludering til skipsbauger, seilskutestag og gammel verftsarkitektur gir byggets fortelling en solid forankring i stedets skipsbyggings­historie. Bruken av rød, håndbanket teglstein og svartlakkert stål gir bygningen et solid og stedfestet uttrykk. Og samtidig er det en helt sær­egen fart i det. Letter det anker? Setter huset seil? Skal denne bygningen navigere mot fjerne kyster? Taket løfter seg, som om det snakker med vindene. Stranden er et vernet bygg. Og om dette bygget kanskje må betraktes som Kari
Nissen Brodtkorbs mesterstykke, har hun en lang liste med andre, vellykkede boligprosjekter som inngår i samme fornemme tetsjikt.

På kaikanten i Puddefjorden i Bergen tegnet hun Ternen for Bergen og Omegn Boligbyggelag (BOB), et boligprosjekt som umiddelbart fascinerer med sin skrå fasadevegg mot sjøen, og felt med fargeforsterkede kontrapunkter. De to bygningskroppene satte tonen for byggingen av hele den nye bydelen Damsgårdssundet. Bygget henter inspirasjon fra seilskutetidens sjøboder i Bergen, men den friske, brodtkorbske omforming av dette vokabularet er umiskjennelig. Ternen stod ferdig i 2009.

På Tjuvholmen i Oslo tegnet Brodtkorb to bygg. Utgangspunktet var Ole Brumms gledes­maksimerende livsfilosfi, «ja takk, begge deler». A.A. Milnes formulering ble varsomt omformet av henne til: «Mest mulig av alt det gode, for boligen, for kvartalet og byen.» Det mest markante og høyeste av byggene er gjennombrutt som en «snøballykt». Fasaden har karakteristiske forflytninger, aksentuert av en djerv og humoristisk fargebruk. Hjørnebygget snakker med Stranden på Aker Brygge, som ligger på den andre siden av den lille kanalen. De stedsspesifikke forankringene i byens lange industrihistorie – helt konkret minnene om skipsdokken – som gjorde Stranden så vellykket, var også i aller høyeste grad med i det nye bygget. Bruken av materialer som lakkert stål, håndbanket tegl og oljet tre går igjen og skaper en tydelig forbindelse.

LANDSBYENES LIV OG LEVEN

Om man vandrer uforvarende inn blant Gullkrokens tredve rekkehus på Smestad, oppstår en øyeblikkelig forbauselse over skalaen og skjønnheten som de hvite kubene tryller frem. Her er variasjoner og forskyvninger, og en klok bruk av blått og rødt i alt det hvite. Den intime, rolige atmosfæren og byggenes funkisinspirerte karakter påminner om landsbyer ved Middelhavet.

Hofftunet ligger mellom Smestad og Skøyen. Her har Brodtkorb plassert byggene i tre tun, som er uten biltrafikk. 110 leiligheter fordelt på seksten hus skaper intimitet, her er smug, åpne plasser og mange trær. Igjen klarte hun å skape bomiljøer med skyhøy kvalitet. Med et ekko av nabolagets tjærebredde tømmerhus, tegnet hun på Voksenkollen tredve hus i rekker. Terrenget er fallende med Nordmarka i ryggen og med vid utsikt over Sørkedalen. Huskroppene er svarte, takene er røde, og vinduskarmene er gule. Fargevalget gir byggene lunhet og et distinkt særpreg.

De seksti leilighetene fordelt på 22 hus er bygget rundt det gamle, hvite sveitserhuset på Smestad hovedgård. Også her klarte Kari Nissen Brodtkorb å skape en moderne landsby uten å overdøve de tydelige historiske røttene. De femti rekkehusene for Obos på Hovseter i Oslo tilhører også fortellingen om bybyggeri på en menneskelig skala. Alle ble solgt i løpet av én kveld.

Kari Nissen Brodtkorb har mottatt mange utmerkelser, blant annet A.C. Houens Fonds diplom for Stranden på Aker Brygge, som også fikk flere priser for bruken av stål, Statens Bygge­skikkpris for Lysaker Brygge og Bergen bys arkitekturpris for Ternen i Damsgård­sundet. Hun er æresmedlem i Norske Arkitekters Landsforbund.

Hun har en affinitet for byrom med en røff historie, der stedet snakker med sterk og tydelig stemme. Slik inngår hun selvsagt i et stort fellesskap av arkitekter som har innlemmet stedets sjel og vår plass i den som avgjørende premisser i arbeidet. Men på sitt eget unike vis har hennes arkitektur blitt lastet med omtanke og en vennlig signatur. Hun har mange ganger understreket at «arkitektur er fortelling». Kari Nissen Brodtkorb har i hele sitt skapende arkitektliv forært oss lysende gjennomtenkte og særdeles anstendige bygg.