Hun har satt spor etter seg med modernistisk arkitektur der formsansen er uhyre sterk og frisinnet. Kristin Jarmund (født 1954) vet at bygninger må ha en tydelig personlighet, karakter og identitet. Og at kjærlighet må gjennomstråle hvert prosjekt. Inspirasjonen til sine bygninger og tanker om arkitektur henter Jarmund fra mange hjørner av verden. Og fra mange tider: 1500-tallets Andrea Palladio hadde sin egen, distinkte vri på den klassiske romerske arkitekturen. Willem Marinus Dudok fikk fritt spillerom til å skape et kubistisk, asymmetrisk og spektakulært rådhus i Hilversum tidlig på 1930-tallet. Per Grieg skapte Sundt varemagasin på Torgallmenningen i Bergen og hentet tydelige impulser fra Dudoks handelskatedral i Rotterdam, Die Bijenkorf – bikuben. Den finske modernisten Erkki Kairamo utgjorde en trio sammen med Kristian Gullichsen og Timo Vormala, omtalt som The Cool Helsinki School. Og de ga alle Jarmunds arkitektur impulser.

ARKITEKTUR UTE, INNE

Blant sine inspirasjonskilder har hun selv trukket frem meksikanske Luis Ramiro Barragán Morfín. Han ville skape en emosjonell arkitektur og motsatte seg det brutale elementet i funksjonalismen – kanskje særlig Le Corbusiers ideer om boligmaskiner. Barragáns bruk av farger var sensuell. Jarmund har sett det meste av Barragáns oppførte bygg; produksjonen hans var ikke stor. Hun mener at Barragán i sin arkitektur uttrykker en stillferdig sødme. I kombinasjon med en egenartet minimalisme gir dette gripende historiefortellinger.

Jarmund fremhever hestesenteret fra 1960-tallet nord for Mexico by som et særlig fabelaktig verk. Her møter hester og mennesker rene former, en monumentalitet som lister seg på tå, og som kan minne om en pueblo, en landsby for den opprinnelige befolkningen, der husene har flate tak. Barragáns fargepalett overrasker: Rosa er gitt en fremtredende rolle blant hvitt, brunt, rød oker. To svømmebasseng inngår vakkert i verket – ett for hester, ett for mennesker.

Kristin Jarmund er både arkitekt og interiørarkitekt, med utdannelse fra NTH i Trondheim og Architectural Association School of Architecture (AA) i London. Hun skaffet seg erfaring fra Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor, der hun, sammen med Gudmund Stokke og Jørn Narud, tegnet Casinetto borettslag i Oslo. Det ble bygget på 1980-tallet og består av 299 leiligheter fordelt på tretten lave blokker, organisert rundt tre tun. En galopperende inflasjon tvang frem rimelige løsninger som fasader av bølgeblikk. De fikk til gjengjeld oppsiktsvekkende farger. Jarmund var i en kort periode også innom arkitektkontoret til Harald Bjerke Hille, særlig kjent for sine kirkebygg.

Hun ble mor og tegnet og deltok i arkitektkonkurranser fordi det var en morsom avveksling i hverdagen. Det var nærmest fra første skisse uomtvistelig at hun var en tydelig modernistisk arkitekt. Hennes bygg er selvsagte kreasjoner av tiden de er skapt i, og kanskje også av fremtiden. Men hun sitter ikke fast i en dogmatisk holdning til dette mangslungne faget; Jarmund har alltid praktisert en frisinnet og egenartet variant av modernismen.

Hun var en av flere arkitekter som vant konkurransen om Nedre Elvehavn i Trondheim. Dermed etablerte Jarmund sitt eget arkitektkontor i 1985. Noen år senere hadde hun fullført Fyrstikkterrassen på Helsfyr, øst i Oslo. Dette kontorkomplekset har tydelige forbindelser til tidlig funksjonalistisk arkitektur fra De Stijl-gruppen i Nederland på 1920-tallet. Bruk av klare primærfarger, basert på Piet Mondrians teorier, er viktige innslag. Men Jarmund lykkes samtidig med å tolke inspirasjonskildene på duggferskt vis.

DE VIKTIGSTE KATEDRALENE

Kristin Jarmund og hennes arkitektkontor har skapt en lang rekke bygg der sansen for form og detaljer skinner. Bare et lite utvalg av dem får plass her.

Justervesenet er nasjonens autoritet på alt som kan måles: tid, lengde, temperatur, mål, vekt, kalibrering av instrumenter og mye mer. Dypest sett er direktoratets oppgave å vokte over grunnleggende tillitsforhold i samfunnet – av den typen som på et eller annet vis kan veies og måles. Justervesenet inngår i dag i et verdensomspennende nett av tilsvarende institusjoner. Etatens bygning på Kjeller inneholder tredve laboratorier der fravær av enhver forstyrrelse er av største betydning. Det er i aller høyeste grad et uhyre avansert teknisk bygg, men det estetiske raffinementet er ikke glemt.

En annen delikat og suveren manifestasjon av arkitektureleganse, er bygget som opprinnelig huset Fokus Bank i Stortingsgaten. Jarmund forstod at dette kontorbygget ikke måtte overstråle Stortinget som ligger på skrå over gaten, samtidig som det måtte forsvare sin plass i dette uhyre viktige byrommet. Det er preget av en tidløs djervhet, et anstrøk av minimalisme og en særdeles subtil monumentalitet. Byggene rundt representerer et mylder av epoker og typologier. Jarmund har gitt Stortingsgaten 6 sin helt egen, distinkte stemme. Dette urbane smykket trenger ikke rope, det er som om bygningskroppen vet at vellykkede hus i dette nabolaget vil bli stående til evig tid.

Også det offentlige byggeriet har blitt håndtert med all den seriøsitet og omsorg det fortjener. Arkitekturen leverer selv de beste begrunnelser for sin eksistens. Bygg for barn og unge må aldri behandles som uviktige. Tvert imot, dette er de viktigste katedraler man kan bygge. Jarmund og hennes arkitekter har stått bak en rekke skoler og barnehager i og rundt hovedstaden: Westerdals, Rakkestad, Lørenskog, Gjerdrum, Gulskogen i Drammen og kvadratiske Råholt ungdomsskole i Eidsvoll med kjegleformede auditorier som sprenger seg opp gjennom taket. Stensby barnehage ved Minnesund, lekent fargesatt og der rette vinkler møter geometrisk presist kurvede vegger, ble stilt ut på Arkitekturbiennalen i Venezia i 1996.

I det nå fraflyttede Nasjonalgalleriet skapte Jarmund et usigelig vakkert sted for mat og drikke. Den franske salen, en gave fra Frankrike i 1924, ble hentet frem igjen. Marmorimitasjonene og veggrelieffene ble restaurert til opprinnelig prakt. Midt i dette rommet plasserte hun en delikatessedisk forkledd som et selvlysende tempel. Effekten av de strengt tatt kolliderende elementene var spektakulær, sublim og uforglemmelig.

Man skulle tro at Nydalen T-banestasjon var et helt annerledes byggeoppdrag, men den er preget av samme tenkning: Et rom, nær sagt hvor som helst i en by, kan bli en opplevelse, en kunstnerisk installasjon, et åsted som trigger en rekke sanser samtidig. Her forenes bruk av lys, arkitektur, musikk, kunst og arkitektur på et vis man ytterst sjelden opplever i offentlig kollektivtrafikk. Jarmund og hennes drabanter har sågar bygget denne stasjonen to ganger.

Institutt for klinisk odontologi – Odontologen – i Bergen var et komplisert byggeoppdrag med langt mer utfordrende tekniske aspekter enn et alminnelig kontorbygg. Det fikk en skrånende yttervegg ned mot byens sentrum og en dramatisk bruk av farger, bortsett fra i de mange kliniske salene. Glassplatene på fasaden har fargeekko av byggene i nabolaget og kan speile himmelen de sjeldne dagene den meteorologiske situasjonen tillater det.

Jarmund fikk tegne et av de mest synlige byggene på Tjuvholmen, det lyse Eitzen-gruppens hovedkvarter. Bygningen er et elegant (igjen!) blikkfang når man kommer spaserende fra Aker Brygge. De slipte skivene av hvit portugisisk kalkstein gir bygget en karakteristisk fasade, helt i tråd med Kristin Jarmunds tese om den kolossale, og ofte underkjente, betydningen en interessevekkende fasade har. Da Tjuvholmen skulle transformeres fikk en rekke andre fremstående arkitekter tegne ett eller flere bygg. For å sikre et frodig mangfold av uttrykk fikk ikke arkitektene vite hvordan nabo­byggene ble seende ut. Kristin Jarmund stilte seg undrende til dette og understreket at arkitektoniske kvaliteter også avhenger av i hvilken grad en bygning makter å gå i dialog med omgivelser og nabohus.

NORSKE UTHUS

Noen norske arkitekter har tegnet bygg som er satt opp langs helt andre breddegrader. Den norske ambassaden i Nepal ble tegnet av Kristin Jarmund. Etter mange besøk i Katmandu erklærer hun at Nepal er blitt hennes andre hjemland. «Vi lærte nepaleserne betydningen av transparens, åpne bøker. Mens de ga oss innsikt i det å håndbygge – de gule vernehjelmene fra Norge var ubrukelige fordi de lokale arbeiderne, de fleste var kvinner, bar bygningsmaterialene på hodet!»

I Katmandu er sikkerhetsaspektet særlig knyttet til jordskjelvaktiviteten. Mens i et land som Kenya handler det mer om faren for terror. I øst-afrikanske land har det vært en rekke alvorlige terroranslag mot vestlige ambassader. «I Nairobi lager vi en Toblerone av et bygg, der konstruksjonen påvirkes av eksplosjoners blast zones. Men sikkerhet kan gjerne bli begrunnelse for det arkitektoniske uttrykket. Gi meg begrensninger, som samtidig er stimulerende; gi meg et nordvendt grustak», sier Jarmund. Tomten det bygges på i Nairobi, ligger nord i byen, på United Nations Avenue. Den er fin, jorden er mørk rød. Her blomstrer jakaranda på naken gren – med blå blomster.

Jarmund har mottatt et rikt dryss av utmerkelser, blant annet Houen fonds diplom og Statens byggeskikkpris; hun er æresmedlem i American Institute of Architects. I 2022 ble Kristin Jarmund Arkitekter en del av det store Nordic Office of Architecture. «En overgang som dette er selvsagt en engangsforeteelse. Alt til sin tid, det er en krevende bransje. Og jeg blir selvsagt aldri kvitt faget, jeg er jo arkitekt i dypet av min sjel», sier Jarmund. Hun har alltid ekskludert kjønn som arkitektonisk kategori – det finnes bare god eller dårlig arkitektur. Dessuten er pent og stygt ubrukelige distinksjoner.

Arkitektur er av og til en ekstremøvelse i tålmodighet. Et prosjekt kan ta flere tiår å realisere. En hel portefølje av påbegynte prosjekter ble med over til Nordic. Her er det mange boliger. Det meste krevende og spektakulære er kanskje høyhuset Oslo Horisont som skal bygges i Biskop Gunnerus gate 14 B. Det skal bygges der det gamle Postens brevsenter i dag ligger, kloss ved Oslo S. Arkitektene hos Jarmund jobber sammen med C.F. Møller Architects og Rodeo arkitekter. Planen er at huset skal bli cirka 120 meter høyt.

Også høyreiste bygg må tegnes med omsorg, kløkt og forståelse for den menneskelige skalaen. Anders Jahres Kulturpris begrunnet valget av Jarmund med hennes «iherdige innsats for den humane arkitekturens plass i sam­funns­­utviklingen».